Dette vil være en lang kommentar.

Det beste du kan gjøre er å ta en diskusjon med treneren din om dette problemet og være trygg på hvorfor du vil droppe ned. Er det noe som kan føre til at du revurderer det er verdt å merke seg, og som kan hjelpe i diskusjonen. Hvis jeg er trener og noen kommer til meg og sier at jeg ikke vil spille ..., er det første spørsmålet jeg vil stille hvorfor , så kunne forklare det.

Så bare forklar ham hvorfor å flytte ned vil være et bedre trekk for deg og hvordan det hjelper deg med å bli bedre. Hvis du viser konsistens, vil forbedring av ytelsen din ikke påvirke sjansene dine for å bli universitet neste år.

Treneren din ser bare en bit av livet ditt. Du kjenner alle delene av livet ditt. Du kan bare være andreårsstudent, men ingen kjenner deg bedre enn deg. Du er personen (sammen med foreldrene) som bestemmer hvordan balansen mellom skole, friidrett og sosialt liv skal se ut for deg.

Hvis du velger ikke å delta i år, vil det få konsekvenser både bra og dårlig, men du er heller ikke spåmann. Treneren din vil kanskje ikke promotere deg til universitetet neste år fordi du valgte å ikke spille i år. Eller han respekterer kanskje din beslutning om å fokusere på balanse i år. Eller alle andre sophomores kan bli freaking fantastisk i løpet av året og gå forbi deg. Du kan bare ta en beslutning med den tilgjengelige informasjonen.

Hvis du føler at du kan diskutere dette med treneren din, bør du gjøre det. En del av voksenopplevelsen er å ha mot til å fortelle folk hva du vil for deg selv over hva de vil ha for deg. Og @Ram Chandra Giri har rett. Du må være forberedt på hvorfor du ikke vil spille Varsity i år, og hva du vil gjøre i stedet.

Hvis det prospektet er altfor skremmende fordi du ikke er der ennå, eller du kjenner din trener ville ikke være mottakelig her er triks jeg ga / ga barna mine å bruke: "Mamma vil ikke la meg." Når tenårene mine føler at de ikke kan si nei til en bestemt person, spør jeg dem om de vil at jeg skal fortelle dem at de ikke kan gjøre det. Og noen ganger gjør de det. Byrden med å si "Jeg vil gjøre X" blir delt med foreldrene dine. "Mine foreldre vil ha X" er lettere å si som ung person. (Tydeligvis er dette trikset enkelt i en alder av 12, vanskeligere ved 15 og kontraproduktivt i en alder av 18. Så vær dømmende.)

Det høres ut som om du har tenkt mye på dette. Eier valget og konsekvensene.

Dette kommer til å være litt direkte. Vennligst ta det som konstruktiv kritikk.

Først og fremst er betingelsen og fremgangsmåten ekstremt lang og tøff

Det er ideen. Du blir bedre og blir derfor en bedre spiller ved å gjøre dem. Når det kommer til å doble overtid i en sluttspillkamp, ​​vil du sette pris på de minuttene som gjør kondisjonering fordi du får det ekstra trinnet på opposisjonen. mye moro, siden jeg ikke får så mange minutter

Dette høres ut som en beslutning om å prioritere spilletid og moro over den harde øvelsen. Dette er en gyldig beslutning du skal ta , men det er sannsynligvis ikke beslutningen som skal gjøre deg til den beste spilleren du kan være på sikt.

og det vil være for tøft for meg generelt.

Du blir ikke bedre av å være i komfortsonen din. Du blir bedre av at det er tøft.

Hvordan forteller jeg universitetscoacheren at jeg vil flytte ned igjen, uten å skade sjansene mine for å lage varsity neste år (som junior)?

I utgangspunktet kan du ikke. Det varsity-treneren din sier til deg er "legg hardt arbeid i år, du blir en bedre spiller neste år". Det er opp til deg om du tar det alternativet, eller om du tar det enkle alternativet å spille på det frosk-sof-laget - det kan godt være morsommere på kort sikt, men du må tenke på hva du vil på lengre sikt.